Formannskapet

Formannskapet er et folkevalgt organ i styringen av kommunene. Kommuneloven av 1992 fastslår at formannskapet skal ha minst fem medlemmer valgt av og blant kommunestyrets medlemmer.  Formannskapet er dels et saksforberedende organ for kommunestyret, men har også blitt delegert beslutningsmyndighet av kommunestyret i en lang rekke saker.  Ifølge kommuneloven skal formannskapet behandle økonomiplan, budsjett og forslag til skattevedtak før disse saker legges fram for kommunestyret til endelig diskusjon og vedtak.  Normalt vil en rekke mindre saker få en endelig behandling i formannskapet – uten å gå videre til kommunestyret. Sammensetningen av formannskapet er proporsjonal i forhold til den styrke de ulike partiene har i kommunestyret. En grunnleggende idé med en slik proporsjonal sammensetning er å sikre oppslutning om vedtakene fra alle partier. I denne forstand demper denne proporsjonale sammensetningen betydningen av politiske eller ideologiske motsetninger i styringen av de enkelte kommuner. Ifølge kommuneloven kan formannskapet erstattes med en parlamentarisk styringsordning – der et byråd eller kommuneråd dannes av en bestemt partikoalisjon i vedkommende kommunestyre. En slik ordning ble først innført i Oslo i 1985, og praktiseres i dag også i Bergen. Tromsø praktiserte denne ordningen fra 2011 til 2015.

Herredsstyre

Herred (hered/herad) er en hovedsakelig historisk betegnelse for administrative områder (tilsvarende dagens kommune), blant annet brukt i Norge og en rekke andre land.
Betegnelsen «herred» har sitt opphav i det norrøne herað (beslektet med her, hær),[1] og var opprinnelig særlig brukt om de administrative grunnenhetene på Østlandet i middelalderen. I øvrige deler av landet ble termen «bygd» brukt isteden.
Herred betegnet ifølge Norsk Riksmålsordbok det minste tingområdet (og er ifølge samme kilde, sannsynligvis den eldste, politiske organisasjonsenhet på Østlandet i Norge, i det sydlige Sverige (Götaland) og i Danmark) og var i bruk fra middelalderen. Betegnelsen har også vært i bruk om landkommuner (også kalt herredskommuner) fra 1863 fram til 1980-tallet.
I England brukte man gjerne navnet hundred (et hundrede), som muligens opprinnelig kom av at området stilte hundre væpnede menn; etter hvert ble den engelske definisjonen et område som hadde nok dyrkbar mark til å fø hundre familier. Det bør tas i betraktning at betegnelsen hundre på denne tiden var signifikant for antallet 120. (100 ble kalt smalhundre. Det samme prinsipp gjaldt for ‘tusen’). Andre land hadde tilsvarende navn, og denne navneformen er den eldste som er kjent for systemet; den er nevnt av Tacitus i år 98 som centeni i hans beskrivelse av hvordan germanerne organiserte seg.